Her var jeg i sommer og malte. Da var det varmt med bading.
Fredfylt nå, men har vært militærområde.
Fykan. Litt nord for der Olav Tryggvason kom i fra. Tre enslige hus med sjøboder. Og beiteplass for kyr.
Nå var det bare meg her. Men jeg føler at landskapet og husa snakker til meg.
Den lune viken ligger ut mot havet. Soteneskanalen ble laget for å slippe det farlige havsområdet her ute.
Berga er som naken hud mot en knytteneve av hav og storm. Men her må stormen gi seg. Fjellet blir slipt, men står.
Båtene tatt på land. Jeg har samme sorten -Smøgen 45-
Her er ikke dyre cabincruisere. Bare slike som en har råd til å miste.
Denne kommer nok ikke på sjøen mer. Men den er vakrere enn noensinne.
Tok dette bildet for å male. Men vil sløyfe den nye boden i forkant.
Samme huset med den gamle steingarden. Fotoa er viktige, men minnet er viktigst. Så ruslet jeg hjem for å kjøpe likedan epletre som naboen--------------
Nyperosene blomstrer ikke nå, men er et kjært sommerminne.
Epletrea gjemmer seg bak store steiner sammen med annen vegetasjon. Over alt er det spor etter steinindustri.
Så snur jeg meg for å få et siste blikk over landskapet. Med telelinse soomer jeg inn ett av husa. Takk for i sommer.
Stengt sommerhuset på Smøgen. Nå får godstolen stå og vente til neste år. Vakre høstfarger var en god slutt på et fantastisk år her.